Kort svar: Eier av bygning eller grunn mot offentlig sted plikter å sikre ferdselen uten hinder av gjenstander på eller ut over fortauet langs eiendommen. Vokser hekk, greiner eller trær ut i ferdselsarealet, er det altså gårdeier – ikke kommunen – som må ta det ned. Mot naboen gjelder egne regler i grannelova, og innenfor byggegrensene langs vei kan vegmyndigheten pålegge nedskjæring.
Kort oppsummert
- Fortauet: politivedtekten for Oslo § 4-6 pålegger eier å sikre ferdsel uten hinder av gjenstander på eller ut over fortauet langs eiendommen.
- Renhold: i indre by plikter eier å sørge for renhold av fortauet på eller langs eiendommen (§ 4-3) – det treffer løvfallet direkte.
- Mot naboen: grannelova § 3 setter tredjedelsregelen for trær, men hekk lavere enn to meter er ikke ulovlig etter paragrafen.
- Greiner over grensen: naboen kan kutte greiner og røtter som stikker inn og er nevneverdig til skade eller ulempe – men for trær og greiner først etter varsel og rimelig tid (§ 12).
Plikten mot fortauet
Politivedtekten for Oslo § 4-6 er kort og tydelig: eier av bygning eller grunn mot offentlig sted har plikt til å sikre ferdsel uten hinder av gjenstander eller lignende på eller ut over fortau langs eiendommen. I praksis er det denne bestemmelsen som brukes når en hekk har vokst ut i gangsonen, når greiner henger ned i hodehøyde, eller når en portstolpe med klatreplante tar en halv meter av fortauet.
I tillegg gjelder § 4-3 i indre by: eier av bygning eller grunn plikter å sørge for renhold av fortauet på eller langs eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe, og overvannsluk må ikke tilføres oppsop. Det er verdt å merke seg for høsten – løv fra egne trær som blir liggende på fortauet, er gårdeiers arbeid å fjerne.
Og § 4-2: eier skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein og grøft på eller langs eiendommen holdes åpne. Løv som går rett i sluket blir raskt til vann på avveie. Vi har satt dette inn i en større sammenheng i sjekklisten for vinterklargjøring av bygård.
Når vegmyndigheten kan pålegge nedskjæring
Langs offentlig vei gjelder veglova § 31. Vegstyremakta kan gi påbud om at trær, busker og annen plantevekst innenfor byggegrensene skal tas bort eller skjæres ned i den grad det finnes nødvendig av hensyn til ferdselen eller vegvedlikeholdet.
To ting er verdt å kjenne til. For det første har eier eller rettighetshaver krav på vederlag etter skjønn for skade og ulempe som følger av påbudet, og for utgiftene med borttaking eller nedskjæring – med mindre det i tide er gitt skriftlig melding om at det ikke er tillatt å plante slike vekster. For det andre: etterkommes ikke påbudet innen fristen, kan vegmyndigheten sørge for at arbeidet blir gjort.
For et styre betyr det at et påbud ikke nødvendigvis er en ren kostnad – men også at det ikke er noe man kan la ligge.
Mot naboen: tredjedelsregelen og hekk under to meter
Grannelova § 3 er den bestemmelsen som oftest siteres feil. Ordlyden er at eieren ikke må ha tre som er til skade eller særlig ulempe for naboen nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn tredjedelen av trehøyden – forutsatt at det ikke er nevneverdig om å gjøre for eieren eller for naturmangfoldet på stedet.
Tre forbehold følger av ordlyden, og de blir ofte glemt: treet må være til skade eller særlig ulempe, det må ikke være nevneverdig om å gjøre for eieren eller naturmangfoldet, og avstanden måles mot hus, hage, tun eller dyrket jord – ikke mot selve grenselinjen. I tillegg sier andre ledd uttrykkelig at hekk som er lavere enn to meter ikke er ulovlig etter paragrafen, og at hekk som må regnes som grannegjerde faller utenfor loven.
Greiner og røtter over grensen
Grannelova § 12 gir naboen rett til å kutte trær, greiner og røtter som stikker inn på naboeiendommen og er nevneverdig til skade eller ulempe, etter grenselinjen – og til å beholde det som kuttes. For trær og greiner gjelder retten likevel bare når varsel er gitt og de så ikke er fjernet innen rimelig tid.
Praktisk konsekvens for et styre: får dere et varsel fra naboeiendommen om greiner som henger inn, har dere en frist å forholde dere til. Får dere ikke gjort noe, kan naboen gjøre det selv. Motsatt vei gjelder det samme – varsle først, ikke klipp først.
Sikt ved port, utkjørsel og gangfelt
I en bygård er det sjelden hele hekken som er problemet, men de siste to metrene ved porten. Beplantning som sperrer sikten der biler eller syklister kommer ut på fortauet er både et sikkerhetsproblem og noe kommunen kan reagere på. Gå strekningen fra innsiden av porten og ut, i øyehøyde for en syklist, og se hva som faktisk er synlig.
- Hold hjørner ved utkjørsel og port åpne, ikke bare selve gangsonen.
- Sjekk frihøyde over fortauet – greiner i ansiktshøyde er den vanligste klagen.
- Se etter beplantning som skjuler skilt, belysning, brannkummer eller sluk.
- Kontroller at hekken ikke har krøpet ut over eiendomsgrensen over flere sesonger.
Når på året bør dere klippe?
Dette er ikke regulert i politivedtekten, men er praktisk viktig. Formklipping av hekk gjøres normalt i to omganger – forsommer og sensommer – mens kraftig nedskjæring og beskjæring av trær som regel gjøres utenfor vekstsesongen. Ta hensyn til hekkende fugl i perioden fra våren til utpå sommeren, og legg heller den store beskjæringsjobben til sen høst eller vinter.
For et styre er poenget mindre botanikk og mer planlegging: legg to faste klipperunder inn i driftsavtalen, slik at ingen trenger å oppdage problemet fra et brev.
Sjekkliste for styret
- Gå fortauet langs hele eiendommen én gang i mai og én gang i august, og noter det som stikker ut.
- Registrer trær og hekker med posisjon, høyde og siste beskjæring – det gjør neste styre i stand til å planlegge.
- Avklar hva som er lagets ansvar og hva som er den enkelte beboers, hvis noen disponerer egen hage eller terrasse.
- Legg klipping, beskjæring og løvhåndtering inn i driftsavtalen med faste runder, ikke som bestilling ved behov.
- Varsle naboen skriftlig før dere gjør noe som berører grensen, og be om skriftlig varsel den andre veien.
- Ta vare på dokumentasjonen. Kommer det et påbud eller et krav, er det utført arbeid og datoer som teller.
Ofte stilte spørsmål
Må vi klippe hekken som vokser ut over fortauet?
Ja. Politivedtekten for Oslo § 4-6 pålegger eier av bygning eller grunn mot offentlig sted å sikre ferdsel uten hinder av gjenstander eller lignende på eller ut over fortauet langs eiendommen. I indre by kommer § 4-3 om renhold av fortauet i tillegg.
Hvor høy kan hekken mot naboen være?
Grannelova § 3 sier at hekk lavere enn to meter ikke er ulovlig etter den paragrafen, og at hekk som må regnes som grannegjerde faller utenfor loven. For trær gjelder tredjedelsregelen, men bare når treet er til skade eller særlig ulempe og det ikke er nevneverdig om å gjøre for eieren eller for naturmangfoldet på stedet. Vedtekter, reguleringsplan og eventuelle servitutter kan sette egne grenser.
Kan naboen bare kutte greinene våre?
Etter grannelova § 12 kan naboen kutte greiner og røtter som stikker inn og er nevneverdig til skade eller ulempe, etter grenselinjen. For trær og greiner gjelder det likevel bare når varsel er gitt og greinene ikke er fjernet innen rimelig tid.
Kan kommunen pålegge oss å felle et tre?
Innenfor byggegrensene langs offentlig vei kan vegmyndigheten etter veglova § 31 gi påbud om at trær, busker og annen plantevekst tas bort eller skjæres ned når det er nødvendig av hensyn til ferdselen eller vegvedlikeholdet. Eier eller rettighetshaver har da normalt krav på vederlag etter skjønn. Trær kan også være vernet gjennom reguleringsplan – sjekk alltid planstatus før felling.
Hvem betaler for beskjæringen i et borettslag?
Utvendige fellesarealer ligger normalt hos laget, som skal holde bygninger og eiendom i forsvarlig stand. Disponerer en beboer en egen hage eller terrasse, kan vedtektene legge stell av den til beboeren. Sjekk vedtektene før dere fordeler regningen.
Skal vi ta grøntanlegget for dere?
Gårdreform har driftet bygårder, borettslag og sameier i Oslo i over 50 år, og er del av PHM Group. Vi tar klipping, beskjæring, løvhåndtering og faste runder gjennom sesongen – med én kontaktperson som kjenner eiendommen. Se gartnertjenester, gartnertjenester i Oslo sentrum eller vaktmestertjenester.
Artikkelen gir generell informasjon om regelverket per august 2026 og er ikke juridisk rådgivning. Se politivedtekten for Oslo kommune, veglova og grannelova for fullstendig ordlyd, og kontakt juridisk rådgiver i konkrete saker.
